I dom avsagt av Høyesterett 5. november 2019 ble den første saken om publisering av bilder av barn på Facebook behandlet i norsk Høyesterett. Denne saken er en spesiell sak, da det omhandler en mor som stod i en barnevernssak. Hun hadde i den forbindelse opprettet en egen facebook-side mot barnevernet. Denne facebook-siden var åpen for alle som ønsket å klikke seg inn på den, men hadde i tillegg 5.000 følgere.
På denne siden valgte mor å publisere bilder og videoer av sin datter på 7 år når hun gråt. Hun publiserte historien om hvordan jenten ble hentet, og offentliggjorde informasjon rundt barnevernsprosessen. Politiet tok ut sak mot mor, og sa at det forelå brudd på straffeloven § 267, for å gjennom offentlig melding ha krenket privatlivets fred.
Kvinnen hadde blitt straffet i både tingretten og lagmannsretten. Det var særlig to spørsmål Høyesterett tok stilling til. Det første var om bildene og videoene omhandlet «privatlivets fred», og det andre var om samtykke fra forelder og barnet var tilstrekkelig til å frita fra den strafferettslige handlingen.
Hva gjelder spørsmålet om «privatlivets fred» sier Høyesterett at det må være en viss grad av sensitivitet. I denne saken var det publisert brev fra barnevernstjenesten, filmklipp hvor datteren kommenter at hun må reise og et brev hvor barnevernet har gjort vurderinger av barnet. Dette var helt klart innenfor privatlivets fred.
I tillegg må dette innholdet være rettstridig, men fremstillingen må være av en slik karakter at det krenker jenta sin rett til privatliv. Her mente Høyesterett at hun hadde blitt utlevert av sin egen mor, ved at særs private og sensitive sider i en barnevernssituasjon var offentlig tilgjengelig på en facebook-side. Dette omfattet både publiseringen av bilder, video og brev.
Til slutt var spørsmålet om denne publiseringen likevel ikke var straffbar som følge av samtykke. Innledningsvis sier Høyesterett at en 7-åring sitt samtykke ikke kan legges til grunn. Et barn på 7 år har lite forståelse av hvilke konsekvenser en slik publisering vil ha. Det kan skape senere reaksjoner for barnet når hun oppdager hva som faktisk har blitt publisert. I tillegg vil barnet stå i en lojalitetskonflikt overfor foreldrene og særlig oppleve press om tillatelse til å publisere.
Når det gjelder at mor har samtykket på vegne av barnet som følge av foreldreansvaret, er Høyesterett tydelig på at dette ikke kan tolkes slik, da et barn da vil risikere å stå uten noe rettsvern. De vil ikke ha vern mot offentliggjøring av privat og sensitiv informasjon om en forelder alltid kan samtykke på deres vegne.
Til slutt valgte Høyesterett å se publiseringen opp mot ytringsfriheten og menneskerettighetene. Heller ikke her kom de fram til at det var grunnlag for å godta publiseringen, og at en slik publisering av barnet i en så sårbar situasjon ikke var vernet av ytringsfriheten.
Nå gjenstår det å se hvilken betydning denne dommen vil ha i kommende saker. En ting som er verdt å merke seg er særlig det Høyesterett sier om samtykke og muligheten foreldre har til å samtykke på barn sitt vegne i en slik situasjon.
Foreldre bør derfor vurdere hvilke bilder de velger å publisere, og om dette er bilder som barnet senere kan mene at krenker deres rett til privatliv.
Oda Ørmen Vinjevoll
Advokat hos Advocator Advokatfirma AS