Det er de vanlige reglene etter ferieloven som gjelder. Arbeidsgivers rett til å fastsette arbeidstakers ferie fremgår av ferieloven § 6, jf. §§ 7-9. Der fremgår det at selv om arbeidsgiver har rett til å fastsette tiden for ferie, har arbeidstakerne krav på at 18 av de 25 virkedagene (virkedager = mandag til lørdag) skal kunne tas i hovedferieperioden 1. juni til 30. september. For å være klar: arbeidsgiver kan ikke, uten avtale, pålegge den ansatte å ta ut disse 18 dagene/tre ukene før 1.juni.
Hva med de resterende virkedagene – kan arbeidsgiver kreve de gjennomført nå?
Ferieloven sier at såfremt ikke særlige grunner er til hinder for det, skal arbeidstakerne få beskjed om feriefastsettingen så tidlig som mulig, og senest to måneder før ferien starter. Det er lite praksis på hva slike særlige grunner vil kunne være, men Corona-smitte vil neppe være en slik særlig grunn.
Plikten til å gi beskjed senest to måneder før er bare en ordensforskrift. Hvis arbeidsgiver ikke overholder to måneders fristen, blir ikke arbeidsgivers beslutning av den grunn ugyldig – men det kan få en økonomisk konsekvens for arbeidsgiver i form av erstatningsansvar.
Endring av fastsatt ferie
Hvis ferien allerede er bestemt, har arbeidsgiver også mulighet til å endre ferie hvis det er nødvendig på grunn av uforutsette hendinger, jf. ferieloven § 6. Dette kan typisk være aktuelt hvis mange i bedriften blir syke som følge av Corona, slik at det er nødvendig å sette inn andre arbeidstakere. I slike tilfeller skal arbeidsgiver dekke merkostnadene ved endring av ferie. Se mer ferieloven § 6 nr. 3.
Hva må/kan man gjøre?
Situasjonen med utbredelse av Corona-viruset har medført litt unntakstilstand, og vi opplever å være i nye og uvante situasjoner og hvor nye juridiske problemstillinger reises. Et forhold arbeidsgiver kan vurdere er å åpne for å behandle feriesøknader fortløpende, slik at arbeidstaker kan søke om ferieavvikling innenfor et kortere tidsvindu enn normalt. Dette kan særlig være aktuelt dersom arbeidstaker har omsorgsoppgaver i hjemmet. Dette kan f.eks. gjelde arbeidstakere med barn som må være hjemme fra barnehage/skole, og arbeidstaker ikke har rettigheter til lønn eller ytelser fra det offentlige.
Alt er ikke like lett å gi et klart svar på, selv om vi har klare utgangspunkt som arbeidsavtalen, arbeidsmiljøloven og ferieloven. Regler om arbeidsgivers styringsrett og omsorgsplikt, samt partenes gjensidige lojalitetsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt blir viktig fremover. Her må alle bidra og medvirke på en god og saklig måte innenfor arbeidslivets spilleregler.
Birgitte Elena Sætre
Advokat hos Advocator Advokatfirma AS