Forsikring er komplisert og er nært knyttet til virksomhetens avtaler. Trår man feil, og det oppstår en skade, kan virksomheten i verste fall gå konkurs. I beste fall, må bedriften bære tapet på egne skuldre. Likevel håndterer mange bedrifter både avtaler og forsikringer selv, uten å være klar over risikoen dette innebærer.
Hva gjør forsikring så komplekst?
For å ha forståelse for behovet for hvilken kompetanse man behøver, må man også ha forståelse for hva som gjør forsikring så komplisert.
For det første dekker forsikring potensielle, fremtidige skader. Mye kan forutses og dermed forhindres, men selv for de best forberedte, kan det oppstå uforutsette hendelser. Dersom en slik hendelse oppstår, er det vanskelig å si hva den vil koste bedriften, eller hvilke andre konsekvenser den vil få.
Videre kan forsikringsvilkårene være vanskelig å sette seg inn i, rett og slett fordi de henviser frem og tilbake til ulike definisjoner. Det er også vanskelig å sammenligne forsikringsvilkår, fordi de fleste forsikringsselskaper både bygger opp vilkårene på ulike måter og bruker ulik terminologi.
For det tredje vil salgs- og innkjøpsavtaler stille krav til bedriftens forsikringer. Like viktig som avtalens ordlyd, kan det være det som ikke er regulert i avtalen. I begge tilfeller påtar man seg ansvar, og dette ansvaret kan noen ganger forsikres, andre ganger ikke. Avtalen kan også stille krav om nye forsikringer eller høyere forsikringssummer. Blir ikke ansvaret man påtar seg fanget opp, kan man påføres et tap, eller miste kontrakten fordi man ikke er compliant. En kontrakt kan også kreve handlinger som gjelder forsikringene til underleverandører.
Handler man internasjonalt, risikerer man å måtte forholde seg til forsikringer som ikke er vanlige eller som ikke finnes i Norge, i tillegg til at terminologien kan være helt annerledes. Tolkning av utenlandske avtaler kan dessuten være mer krevende, om man mangler erfaring med det.
Behovet for forsikring endrer seg dessuten samtidig i takt med endringer i samfunnet, omsetning, virksomhet, kontrakter og marked. Det er, med andre ord, mye man må ha oversikt over for å være sikker på at virksomheten er forsvarlig dekket.
Hvem bør ha ansvaret for forsikringene internt?
Det er tre forhold en bedrift bør forsikre: egne ansatte, egne fysiske verdier, og egen aktivitet. Hver av disse forholdene er et eget omfattende område innen forsikringsfaget, og de færreste har inngående kunnskaper om alle tre områdene. Ideelt sett burde hver bedrift ha en eller flere dedikerte personer som har forsikringskompetanse. I tillegg bør de samme personene, ideelt sett, også ha kompetanse på kontrakter. Dette er naturligvis ikke realistisk for majoriteten av bedrifter.
Siden de fleste bedrifter mangler intern kontrakts- og forsikringskompetanse, er det ofte CFO, daglig leder, innkjøpsansvarlig eller personalansvarlig som får ansvaret i tillegg til sine andre oppgaver. Utfordringen er at alle disse har ulikt fokus. Personalavdelingen har generelt bedre oversikt over personalet enn over ansvarsområdet til virksomheten. Samtidig er det mange eksempler på at økonomiavdelingen eller innkjøpsavdelingen har stort fokus på å holde utgiftene nede.
Hvem som bør ha ansvaret i den enkelte virksomhet, kan variere. Generelt, bør det være noen som har anledning til å sette seg inn i fagområdene, har tid til å følge opp, og som gis ressurser til å innhente manglende og nødvendig kompetanse for støtte.
Styrets ansvar for forsikring
Uavhengig av hvem som gis ansvaret for forsikringene i virksomheten, er det styret som sitter med det overordnede ansvaret. Dette følger av aksjeloven. Ansvaret er dessuten personlig.
Dersom styret har sagt at man ikke ønsker en spesiell forsikring, og det oppstår en skade som kunne ha vært dekket av denne forsikringen, vil styret kunne komme i ansvar overfor aksjonærene. Tilsvarende gjelder dersom styret ikke har rutiner for å følge opp at virksomheten er tilstrekkelig forsikret i henhold til de avtalene virksomheten er bundet av. Generelt bør styret ha et bevisst og aktivt forhold til at virksomheten er forsvarlig forsikret.
For å unngå å sette virksomheten i fare, bør styret derfor sørge for at selskapet har den kunnskapen som er nødvendig for å sikre at virksomheten er i stand til å ivareta sine forsikringer på en forsvarlig måte. Dette inkluderer også inngående kunnskap til de avtalene som inngås, og konsekvensene av disse. Mangler man kunnskapen internt, må man dermed kjøpe den eksternt.
Av erfaring ser vi at det er mange virksomheter og styrer som ikke har høy nok grad av bevissthet rundt eget forsikringsbehov eller de kontraktene som virksomheten inngår. Risikoen er at selskapet kan påføres store tap og i verste fall konkurs.
Vi tror mange virksomheter utsetter egen virksomhet for unødvendig risiko fordi fremtidige skader er hypotetiske, og fordi man stoler på at en skadesløs fortid også vil være fasiten fremover. Mange stoler også på de man inngår kontrakter med, og setter ikke av nok ressurser til å kvalitetssikre de avtalene virksomheten inngår. I en travel hverdag, blir derfor ikke avtaler eller forsikring prioritert høyt nok til å eliminere unødvendig risiko.
Advokat Kyrre Rørstad har bistått en rekke virksomheter med vurdering av forsikringsbehov gjennom mange år som autorisert forsikringsmegler. Han har også omfattende erfaring med gjennomgang av norske og internasjonale kontrakter innen ulike bransjer. Ta gjerne kontakt med han for en uforpliktende prat om forsikringsbehovet for din virksomhet.
Kyrre Rørstad
Advokat hos Advocator Advokatfirma AS